Spis wienerbrød og andre sparetips

Dette er del 2 av innlegget «Er IPS pensjonens BSU»? I del 1 fastslo jeg at sparing i IPS kan gi et betydelig ekstra bidrag til pensjonen. Dette er på grunn av den gunstige skattefordelen man får.

Likevel er det lurt å tenke seg nøye om før man starter IPS sparing.

5 innvendinger mot å spare i IPS:

  1. Pengene bindes til du er 62 år
  2. Er ikke aksjer risikabelt?
  3. Hva om skattesatsene endres før jeg blir pensjonist?
  4. Valg av tilbyder
  5. reinvestering av skattefordel

Pengene bindes til pensjonsalder

Jeg møtte en pensjonist i skiløypa forleden dag. Han fortalte at det var herlig å kunne være ute på de fine dagene. At det var et poeng å pensjonere seg mens helsa var god.

Det slo meg at ved 62-års alderen kan det f.eks. være at jeg vil investere i hytte i et snøsikkert område, eller en leilighet tilpasset for pensjonisttilværelsen. Da ville fleksibiliteten i å ha pengene utenfor IPS kommet til gode.

PÅ den andre siden er bindingen disiplinerende. Man har ikke mulighet til å bruke opp sparepengene man skulle sette av til pensjon. Pengene vil også fortsette å generere avkastning etter at man har sluttet å spare.

Et scenario hvor det å ha for mye kapital i IPS er en stor ulempe er dersom man må skille seg og får behov for å invester i ny bolig. Mange andre scenarioer er også mulig å se for seg.

Er ikke aksjer risikabelt?

Den som har spart én krone i madrassen med plan om en krone-is på aker brygge på 70-årsdagen, risikerer  å bli skuffet. På 60-tallet kostet nemlig kroneisen én krone. I dag må man ut med minst 20 kroner for samme isen.

Denne effekten kalles inflasjon eller prisstigning. Når prisene stiger blir pengene mindre verdt. Skal man spare penger over tid må de vokse.

Målet for pensjonssparingen er å finne en måte å få en avkastning som er høyere enn inflasjonen. Banksparing kan gi 1-2 prosent. Bare nesten nok til å holde tritt med prisstigningen.

Jeg tror vi har en tendens til å overvurdere risikoen ved å spare i aksjer, og undervurderer hvor stor risiko det er å ikke spare i aksjer.

Helt konkret er en vanlig anbefaling å kjøpe aksjefond av typen globale indeksfond.  Jeg liker Storebrand sine fond, da de har ekstra fokus på etikk og bærekraft. De kom nylig nest best ut i Fremtiden i våre hender sin etiskbankguide versjon 3.0. Kun slått av den litt mer ukjente banken Cultura bank. (Synes de fortjener litt reklame for å være etiske og bærekraftige.)

Det mest risikable med å spare i aksjefond er risikoen for å gjøre menneskelige feil. Frykt når markedene går ned og grådighet når de går opp kan være skjebnesvangert for sparingen. Man ender opp med å selge på bunnen og kjøpe påvei mot toppen.

Det man bør gjøre er å spare månedlig over mange år og aldri avvike fra sin månedlige plan. Verdiene svinger over tid, men sparer man over mange nok år vil man få den gjennomsnittlige avkastningen uansett. Risikoen reduseres slik betraktelig.

Blir det finanskrise bør man følge Peter Warrens fire punkter for handling når aksjemarkedet faller***:

  1. Sette på kaffen
  2. Tenne opp i peisen
  3. Spise et wienerbrød
  4. Kos deg!

Hva om skattesatsene endres før jeg blir pensjonist?

Dette punktet anså jeg som mindre viktig da jeg begynte å arbeide med bloggen. Jeg hadde tidligere stilt Hallgeir Kvadsheim et spørsmål ang. Skattesatsene på aksjesparekonto og IPS. I 2019 skatten på gevinst på aksjesparekonto 31,68 prosent, mens skatten på IPS er 22 prosent (av hele beløpet) siden man har fått skattefradrag for pengene tidligere.

Kvadsheim skrev blant annet at:

«…Heldigvis er også IPS-satsen direkte knyttet opp mot den såkalte skattesatsen for alminnelig inntekt. Kall det gjerne «hovedskattesatsen» for vår inntekt…Vi får håpe at denne koblingen beholdes, og det er aldri populært med politikere som fører en svært uforutsigbar skattepolitikk.»

Ja tenkte jeg. Politikerne kan jo ikke endre disse ordningene hele tiden, da blir de upopulære og folk mister tilliten til spareordningene.

Men…

Det var før jeg fant ut at Arbeiderpartiet, som var med å vedta den nye IPS ordningen, nå har snudd og i sitt alternative statsbudsjett foreslo å fjerne skattefradraget. Da IPS ble innført i 2017 var det bare SV som var imot det.

Vi kan ikke vite sikkert om dette endrer seg. Men det vi kan gjøre noe med er vår egen sparing. Også får vi håpe at politikerne ser poenget i å gi oss forutsigbarhet ved å ikke endre ordningene hver gang man endrer regjering.

Valg av tilbyder og reinvestering av skattefordel

Det gjelder egne regler for sparing i IPS i livsforsikringsselskaper. Har man IPS i et livsforsikringsselskap som Storebrand eller Gjensidige vil du bli flyttet automatisk over til en garantiløsning når man fyller 67 år. Dette er en garanti mot negativ avkastning, men ifølge Bjørn Erik Settem i nordnet, også «…en garanti for lav avkastning». I tillegg betaler man årlige forvaltningskostnader som er ganske mye høyere enn indeksfond.

Heldigvis er det sånn at andre tilbydere av IPS kan tilby fleksibilitet og frihet til å spare i de fondene man vil helt frem til man tar ut pengene.

Tilbydere av IPS foreslår forskjellige pensjonsprofiler inne på IPSen. Flere har dette som standardinnstilling. Hvis man ikke selv aktivt går inn og endrer dette kan man ende opp med å betale høye kostnader i forvaltningsavgift og gebyrer. De fleste tillater at man velger egne aksjefond, men utvalget varierer.

Men man må holde tungen rett i munnen når man velger tilbyder. Jeg har valgt nordnet. De har stort utvalg av fond og ingen kostnader. Noen syns tryggheten med å få en garanti mot negativ avkastning er veldig verdifull og vil dermed se dette som en fordel.

Det er jo også viktig å ha en spareplan man føler seg komfortabel med.

Reinvestering av skattefordel

De gode tallene for sparing i IPS forutsetter at man reinvesterer skattefordelen. Gjør man ikke det, men «glemmer» at man får penger tilbake på skatten fordi man har spart i IPS, vil man ikke få like mye ut av sparingen.

Hvis man ikke reinvesterr det man får igjen på skatten, får man ikke like mye ut av ordningen. Dette er det avgjørende at man har et bevisst forhold til.

Konklusjonen

Både IPS og BSU er gavepakker fra staten. De er ikke ekskluderende, men komplementerende som egg og bacon, ost og vin.

Jeg har tro på å starte i det små og spare i IPS, noe jeg kommer til å fortsette med. Samtidig anerkjenner jeg at ulempene er betydelige. Som 31år gammel student og boligeier vil jeg tenke meg nøye om før jeg bestemmer hvor mye jeg skal spare i IPS.

I alle tilfelle bør man ikke plassere for stor andel av sparingen sin i IPS for tidlig & BSU er såklart førsteprioritet for den som ikke eier bolig.

Samtidig er IPS ordningen så god at man hvert fall burde vurdere den. Alle sparing er bedre enn ingen sparing. Det viktigste er at man kommer igang i tidlig alder. Og som jeg har vist gjennom mine spareeksempler så er skattefordelen man oppnår i IPS en gullkantet ordning.

IPS, Aksjesparekont eller BSU? Ja takk, alle tre!

 

 

 

Ander interessante ting å vite

  1. Hos de fleste tilbydere koster det ingenting å ha IPS, verken å sette inn penger, ha de på IPS eller når man tar ut pengene. Men man må betale forvaltningshonorar for aksjefondene man kjøper som vanlig. 
  2. Det er forskjell på utvalget av fond og aksjer man kan investere i hos de forskjellige tilbyderne. Jeg har IPS-en min hos Nordnet, de har et stort utvalg og en bra nettside.
  3. Man betaler ikke formueskatt på penger i IPS.
  4. Hvis man dør før man har fått tatt ut hele beløpet vil beløpet tilfalle barn, ektefelle eller eventuelt dødsbo..
  5. Ved uførhet kan man ta ut av IPS-en sin tilsvarende graden av uførhet.
  6. IPS er en gammel ordning som ble fornyet fra 1. november 2017. Har du en gammel IPS kan du ikke slå den sammen med den nye. For gammel IPS gjelder andre skatteregler.

 

*Jeg har tidligere argumentert for hvorfor jeg mener 5,5% er en god forventet avkastning å bruke når man regner på langsiktig sparing i aksjefond.

**Ikke nødvendigvis i sammenlignbar størrelse med oljefondet. Men sammenligningen er ment å bety at man kan ta ut avkastningen hvert år og bruke kun den.

***Peter Warren sa dette under et foredrag på NordnetLive i 2017.

Reklamer

Megaspar, Storespar, Lillespar og Tidligspar – er IPS «Pensjonens BSU»?

På bloggen sin har Mark Manson, forfatteren av boken «The Subtle Art Of Not Giving a F*ck”, spurt leserne sine om hva de ville rådet den 30-årige versjonen av seg selv til. Det rådet flest gav var å få orden på økonomien og begynne spare til pensjon.

Han fikk over 600 svar. Og tipset om pensjonssparing var så vanlig at “…almost every single email said at least something about it».

Er du ung og lovende er sjansen stor for at du ikke ligger våken om natten og tenker på pensjon. Men BSU har du nok hørt om. Du har forstått at det er lurt å rigge seg for å kunne kjøpe bolig og hørt om muligheten til å få 5000 kroner i året tilbake på skatten.

Det du kanskje ikke har hørt om er den nye ordningen for pensjonssparing som trådte i kraft 1. november. 2017. Individuell pensjonssparing (IPS).

Man kan spare inntil 40 000 kroner i året, få skattefradrag det året man sparer, men må skatte av hele beløpet når man tar ut pengene som pensjon. Skattefordelen blir som et rentefritt lån. Dette lånet kan du få avkastning på i hele perioden.

Tidligere har jeg skrevet at jeg anbefaler folk å starte å spare i IPS tidlig i livet. Da får man størst effekt av renters-rente effekten. Har man enda ikke kjøpt bolig kan man starte i det små. Alle beløp gir skattefordel og selv små beløp spart regelmessig over lang tid kan gi stor effekt på pensjonen.

Ved å spare i IPS binder man pengene til pensjonsalder. Uttakene må vare til man er 80 år og minst i 10 år. Er skattefordelen i IPS god nok til at det er verdt å binde opp penger til pensjonsalder?

Er IPS ordningen så god at vi bør kalle den «Pensjonens BSU»?

Hvilken sparehøne ruger best?

Jeg vil i det følgende presentere tre spareeksempler i IPS og sammenligne disse opp mot sparing i BSU og Aksjesparekonto(ASK). Jeg har kalt eksemplene Megaspar, Storespar og Lillespar. Til slutt presenteres bonusen Tidligspar.

Megaspar
I forrige blogpost viste jeg et regnstykke for sparing i IPS. Man sparer 1,3 millioner utenom skattefordelen over 50 år og sitter igjen med 5,0 millioner kroner etter skatt.

Verdien av skattefordelen i IPS, pluss avkastningen på pengene med en forventet avkastning på 5,5 prosent*, ble 3,7 millioner kroner. Man sparer mye, men sitter igjen med sitt eget lille «oljefond» når man er 70 år gammel.

Storespar
Hva om man sparer i 40 år, og setter inn 20 000 kroner i året. Man må spare 20 000 første året, årene etter sparer man skattefordel 4 400 kroner og setter i tillegg inn 15 600 kroner.

Man setter inn 628 400 kroner på 40 år, sparesaldo etter skatt er 2,2 millioner kroner. Verdien av skattefordelen, pluss avkastningen er 1,6 millioner kroner.

Lillespar
For de som bare vil sette av litt til pensjon kan selv et lite beløp gjøre en stor forskjell.
Lillespar er for de som vil spare 300 kroner i måneden, 3600 kroner i året, i 40 år. For å gjøre dette må man sette inn 3600 første året, årene etterpå sparer man skattefordelen på 792 kroner, pluss at man må sette av 2808 friske kroner.

Man sparer 110 000 utenom skattefordel på 40 år, sparesaldo etter skatt er 404 000 kroner. Verdien av skattefordelen, pluss avkastningen er 290 000 kroner.

Fylle opp BSU
I BSU kan man spare 25 000 pr. år og maksimalt 300 000 kroner. Etter tolv års sparing har man fått 60 000 kroner i skattefradrag. I tillegg har jeg lagt til grunn 3,5 prosent rente på BSU som er en rimelig god BSU rente.

Forutsatt at man reinvesterer skattefradraget har man etter 12 års sparing i BSU satt av 245 000 kroner til sparing. Saldoen man sitter igjen med etter 12 år er på 370 000 kroner.

Verdien av skattefradraget i BSU, pluss rentene man får blir 135 000 kroner.

Etter mine beregninger har sparing i IPS gitt:

Penger spart utenom skattefordel/fradrag
Sparesaldo før skatt
Saldo etter skatt
Verdi skattefradrag/fordel + renter/avkastning
År
Megaspar 1,3 millioner 6,4 mill. 5,0 mill. 3,7 millioner 50
Storespar 0,6 millioner 2,8 mill. 2,2 mill. 1,6 millioner 40
Lillespar 0,11 millioner 0,5 mill. 0,4 mill. 0,3 millioner 40
BSU 0,25 millioner 0,37 mill. 0,37 mill. 0,14 millioner 12

Sparing i ASK gir ikke skattefordel. I 2019 er skattesatsen på gevinst på aksjer/aksjefond 31,68 prosent. Her er de samme spareeksemplene i ASK sammenlignet med BSU:

Penger spart utenom skattefordel/fradrag
Sparesaldo før skatt
Saldo etter skatt
Verdi skattefradrag/fordel + renter/avkastning
År
Megaspar 1,3 millioner 5,1 mill. 3,9mill. 2,6 millioner 50
Storespar 0,6 millioner 2,3mill. 1,8 mill. 1,1 millioner 40
Lillespar 0,11 millioner 0,4 mill. 0,3 mill. 0,2 millioner 40
BSU 0,25 millioner 0,37 mill. 0,37 mill. 0,14 millioner 12

 

Tidligspar
Et annet litt interessant tall får vi dersom vi tenker oss at en person sparer maksimalt i IPS eller ASK fra han er 20 år til han er 29 år (10 år totalt), for så å slutte å spare og leve lykkelig alle sine dager. Vi kan kalle det «Tidligspar».

Vedkommende har spart ca 320 000 kroner. I IPS sitter man igjen med en saldo etter skatt på 3,6 millioner kroner når man er 70 år. Verdien av skattefordelen, pluss avkastningen er 3,3 millioner kroner.

Med aksjesparekonto sitter den samme personen igjen med en saldo etter skatt på 2,6 millioner kroner. Verdien av skattefordelen, pluss avkastningen er 2,3 millioner kroner.

Så langt er det vanskelig å komme opp med et konkluderende argument mot at IPS er «pensjonens BSU». Til det er den potensielle gevinsten for stor.

***

Hva er så noen av de største innvendingene mot sparing i IPS?
1. Pengene bindes til du er 62 år
2. Er ikke aksjefond risikabelt?
3. Hva om skattesatsene endres før jeg blir pensjonist?
4. Valg av tilbyder og reinvestering av skattefordel

 

I del to av dette innlegget vil jeg drøfte videre om IPS bør kalles «Pensjonens BSU». Det er bare å glede seg.

Har du spørsmål om personlig økonomi eller noe du vil jeg skal ta opp på bloggen, send meg en melding eller kommenter på innlegget.

*Jeg har tidligere argumentert for hvorfor jeg mener 5,5% er en god forventet avkastning å bruke når man regner på langsiktig sparing i aksjefond.

1 162 212 kroner

Nyttårsforsettet du ikke trenger vedvarende viljestyrke for å gjennomføre

Jeg er av de som liker nyttårsforsetter. De inspirerer meg. Jeg elsker tanken på å sette meg et mål, gjøre noe nytt eller lage en ny god vane i det nye året.

Ett år skulle jeg sette meg et mål for personlig utvikling gjennom studiet mitt. Jeg valgte noe så enkelt(og for meg vanskelig) som å lage 6 middager og invitere gjester. Det ble hjemmelagede kjøttkaker, currypaste og krydderplanter. Og mye prøving og feiling.

Jeg er ingen Jamie Oliver i dag, men jeg lærte mye gjennom prosjektet og kan hvert fall klare å lage de fleste oppskrifter jeg finner på nettet som står merket med labelen «enkel». For eksempel fra Trines matblogg.

Det er ingen stor bragd å lære seg basic matlagingsferdigheter, ei heller å lære seg å spare. Jeg vil faktisk påstå at sparing i nettbanken er så enkelt at alt man trenger å gjøre er å bestemme seg!

Mange nyttårsforsett innebærer å aktivere viljestyrken flere ganger i uken. Er målet å trene tre ganger i uken, må du bestemme deg for og gjennomføre en treningsøkt 52 ganger 3 ganger, altså 156 ganger for å lykkes.

For å spare i mange år trenger du bare aktivere viljestyrken din en eneste gang!

Å opprette et fast månedlig trekk i nettbanken er derfor et nyttårsforsett som ikke kan mislykkes.

La pengene gå ut av konto samme dag som du får lønn.

Du lever livet ditt, tenker ikke så ofte på penger, men oppnår dine sparemål uten å løfte en finger. Kutting av utgifter skjer automatisk. Du ser aldri noe til pengene du sparer og kan ikke bruke de på noe annet.

Du sparer også tid da du slipper å sette opp budsjett for å få noe til overs til sparing på slutten av måneden.

Jeg kommer med fire forslag til hvor og hvordan du kan spare. Posten er skrevet sånn at du kan hoppe rett til den formen for sparing som intresserer deg mest.

Anbefaler spesielt delen om individuell pensjonssparing(IPS). Mange vet ikke hva det er, og jeg tror alle vil ha nytte av å lære mer om det.

4 forslag til hvor og hvordan spare?

  1. BSU – BoligSparing for Ungdom
  2. RESM(sparing til «en Regnværsdag Eller Spesiell Mulighet)
  3. IPS – Individuell Pensjonssparing
  4. GB – Gi Bort Sparing(veldedighet/givertjeneste)

BSU

BSU er velkjent. 5000 kroner i skattefradrag for å ha spart 25 000kr. Det er som å plukke opp fem tusenlapper på gata.  I tillegg bygger du tillit hos banken. Pengene må brukes på bolig, hvis ikke mister du skattefradraget. *

RESM – «en Regnværsdag Eller Spesiell Mulighet»

RESM-sparing er litt mindre velkjent. Dette er sparing man skal ha i tilfelle uforutsette utgifter oppstår eller spennende investeringsmuligheter byr seg. Pengene kan f.eks stå på en høyrentekonto.

For litt over ett år siden måtte jeg renovere pipen min etter påpakning fra feieren. Jeg måtte ut med rundt 25 000. Da er det kjekt å ha penger på konto.

Spesielle muligheter er de uventede investeringsmuligheten, det å kunne hjelpe noen du kjenner som kommer i økonmiske problemer, eller når du og din kone/mann om 5-10 år kommer over et hus med utleiedel som dere har lyst til å kjøpe.

Er dette vits da? Holder det ikke å spare til bolig? Jeg vil påstå at det er sant det de sa da jeg var i førstegangstjenesten: «det er sannsynlig at noe usannsynlig vil skje». Vi kan ikke bestemme hverken flaks eller uflaks i livet, men vi kan være best mulig forberedt på det som kan skje.

Gottlieb Christian Rieber laget på 1800-tallet ABCDEF regelen,  den lyder: «At BesitteContanter, Det Er Finessen». Har du penger liggende kan du utnytte de mulighetene som byr seg når de kommer.

Læreren vår i bedriftsøkonomi forteller oss stadig om viktigheten av likviditet(evnen til å betale regninger). Veldig mange bedrifter går konkurs, ikke fordi de mangler et bra produkt eller en fantastisk service, men fordi de ikke klarer å betale regningene sine. Som enkeltperson vil man heller ikke gå i denne fellen.

IPS – Individuell Pensjonssparing

Tidligere har jeg skrevet om hvorfor jeg mener det er en god idé for de fleste av oss å spare til pensjon.Jeg har lagt vekt på hvor viktig det er å begynne å spare tidlig fordi man da oppnår renters-rente effekten.

Leser du om IPS på finansportalen.no vil du se at det står: «IPS er ikke BSU for voksne». IPS er kanskje ikke det samme som BSU, men jeg mener det er helt innenfor å kalle det for pensjonens BSU.

Det er nemlig etter min mening en gullkantet ordning som staten har gitt oss fordi de ønsker å motivere til pensjonssparing.

IPS er riktignok ikke «penger på gaten» slik som BSU er. Du får skattefradrag det året du sparer, men du må skatte av hele beløpet når du tar de ut. Likevel, nordnet har regnet ut at man kan sitte igjen med 15 til 50% mer fra sparingen ved pensjonsalder dersom man sparer i IPS. Dette er fordi skattefordelen blir som et rentefritt lån. Dette lånet får du avkastning på i hele perioden.

For å oppnå 15 til 50% høyere sparesaldo med IPS må pengene plasseres i aksjer.**

I regnestykket under har jeg brukt 5,5% som forventet avkastning.***  Får man høyere avkastning vil fordelen ved å spare i IPS bli enda større.

Det kjipe med IPS er at du binder pengene til pensjonsalder. Samtidig gir dette den samme disiplinerende effekten som BSU. Man sparer med et tydelig mål og fristes ikke til å bruke opp pengene på andre formål.

Du kan tidligst starte å ta de ut når du er 62år, og kan tidligst være ferdig når du er 80. I tillegg må du ta ut pengene over minst en tiårsperiode.

Maksimalt årlig sparebeløp i IPS er 40 000, du får da 8800 tilbake på skatten året etter. Du trenger da egentlig bare sette av 31 200 det neste året, i tillegg til de 8800 du har fått, for å få satt av 40 000 året etter. Har du ikke råd til å sette av 40 000 i starten, kan du starte med 1000 eller 2000 kroner i måneden.

IPS gir en gunstig skattefordel. Hver og en må selv vurdere om man ønsker å binde penger til pensjonsalder. Jeg for min del overførte mine første kroner på IPS i romjulen.

Et IPS eventyr for studenter og andre som vil starte i det små

Skal du kjøpe bolig i nær fremtid, eller har lite å rutte med er det naturligvis ikke lurt å binde mye penger til pensjonsalder. De fleste er enige om at boligsparing er viktigere enn pensjonssparing når man enda ikke eier sin egen bolig.

Men alle kan starte sitt IPS eventyr. Selv det minste beløp er en god start.

La oss anta at man er 20 år gammel, student, ikke eier bolig og antar man kan spare til pensjon i 50 år.

Hva med å spare beløpet tilsvarende prisen av en Netflix konto hver måned det første året? Ved slutten av 2019 har man spart 12×100= 1200 kroner i IPS, nesten uten å merke det.

La oss nå tenke oss at man ønsker å spare 100 kroner mer i måneden hvert år i årene fremover. Man reinvesterer skattefordelen og må dermed spare mindre hvert år for å oppnå ønsket sparebeløp. De første ti årene vil sparingen da se slik ut:

År Skattefordel fra året før som spares Må Spares ekstra Total sparing Sparesaldo(5,5% årlig avkastning)
1 0 1200 1200 1266
2 262 2136 2400 3868
3 528 3072 3600 7878
4 792 4008 4800 13 376
5 1056 4944 6000 20 441
6 1320 5880 7200 29 162
7 1584 6816 8400 39 627
8 1848 7752 9600 51 935
9 2112 8688 10 800 66 185
10 2376 9624 12000 82 486

La oss så anta at man har kjøpt bolig, fått jobb og betalt ned litt på lånet og nå er klar for å begynne å spare fullt beløp fra år 11 på IPS.

År Skattefordel fra året før som spares Må Spares ekstra Total sparing Sparesaldo(5,5% årlig avkastning)
11 2640 37 360 40 000 129 222
21 8800 31 200 40 000 764 070
31 8800 31 200 40 000 1 848 482
41 8800 31 200 40 000 3 700 815
50 8800 31 200 40 000 6 466 982

Vi ser at sparesaldoen på IPS-kontoen nå er på 6 466 982. Vi har i perioden spart 1 308 280 kroner. Det er altså avkastningen og renters-rente effekten som har gitt oss beløpet på nesten 6,5 millioner. La oss se hva som skjer når vi trekker fra 22% skatt av sparesaldoen. Skatten blir på 1 422 736 kr.

Vi sitter igjen med en saldo etter skatt på 5 044 246****.

Hva om man hadde spart de samme 1 308 280 kronene utenfor IPS? Jeg regner med at man sparer like mye utenom skattefordelen og at man setter pengene på en aksjesparekonto. Man hadde da sittet igjen med en sparesaldo på 5 082 162. Her må man kun skatte av overskuddet, altså avkastnigen, siden man ikke har fått noen skattefordel på veien. Skattbart overskudd(avkastning) er 3 788 282. Effektiv skatt på gevinst på aksjesparekonto er i 2019  31,68% skatt blir 1 200 128.

Vi sitter igjen med en saldo etter skatt på 3 882 035.

La oss nå sammenligne sparing i og utenfor IPS. Sparesaldo IPS var 5 044 246 kr etter skatt. Sparesaldo utenfor IPS var 3 882 035.

Forskjellen er altså 1 162 212 kroner. Dette er en økning på  30% fra å spare utenfor IPS.

Syns du det er verdt det å spare med IPS? Isåfall bør du begynne med et lite beløp allerede i 2019 og øke beløpet gradvis.

Spare til noen andre(veldedighet/givertjeneste)

Til jul i år ønsket jeg med boken Factfulness, skrevet av den svenske sverdslukeren Hans Rosling. Boken handler om at det går utrolig mye bedre med verden enn det folk flest tror.

Til og med bedre enn de fleste eksperter tror.

Et av de første kapitlene handler om at det er for enkelt å dele verden inn i to grupper fattige og rike. Det er bedre å tenke på verden i fire nivåer. Nivå 1 lever i ekstrem fattigdom. Men her lever bare ca 1 milliard mennesker. Ikke majoriteten av mennesker, slik mange tror.

Den største delen av verden lever på nivå 2 og 3. De er hverken ekstremt fattige eller ekstremt rike.

Likevel, det at én milliard mennesker lever for under 2 dollar dagen, bør få oss til å bry oss. Rosling beskriver de rikeste i verden(nivå 4) som lever på over 34 dollar:

«You are a rich consumer and three more dollars a day makes very little difference to your everyday life.  That´s why you think three dollars a day, which can change the life of someone living in extreme poverty, is not a lot of money”

Det er mange organisasjoner som jobber utrolig godt og målrettet for å bedre livene til mennesker i verden.

Det går an å være kritisk og tenke som en investor i sin givertjeneste. Jeg vil hvert fall gi penger til organisasjoner jeg vet gjør en bra jobb. Et tips kan være å se seg om etter organisasjoner med et verdigrunnlag man identifiserer seg med. Videre har jeg sans for de som jobber effektivt, men også langsiktig.

Skriv ned planen din nå

En genial tankemåte når man skal ta beslutninger er å handle slik at ens fremtidige selv vil være takknemlig. Har du noen gang angret på at du tidligere sparte penger?

En studiepublisert i «the British Journal of Health Psychology» viste at folk som skrev ned hvor og når de skulle trene hadde nesten tre ganger så stor sjanse for å gjøre det som de som ikke skrev det ned.

Hvis du ønsker å spare mer i det neste året vil jeg derfor foreslå at du skriver ned på en serviett, en avis eller en post-it lapp hvor mye du skal spare og når du skal opprette det faste trekket i nettbanken.

Skriv det ned nå med en gang.

***

Det viktigste er å komme igang med sparingen. Sparer du en hundre-lapp i måneden til pensjon i år, kan du uten å merke stor forskjell øke det til 200 året etter.

Gode valg for deg selv og dine er en god start på det nye året.

 

Tillegg

* Årets innskudd bindes ved årsslutt. Det sparer deg for fristelsene fra å tappe denne sparekontoen. Sett inn 25 000 kr på begynnelsen av året, og IKKE på slutten, for da får du den uslåelige renta gjennom hele året!

** For de som er spesielt intresserte kan man spare i enkeltaksjer. For de fleste holder det i massevis å velge seg ett til tre aksjefond. Ofte kan ett globalt indeksfond være nok.

*** Tidligere har jeg skrevet en forklaring på hvorfor jeg mener 5,5% kan være en fin avkastning å legge til grunn. Det handler blant annet om at 5,5% er et konservativt anslag og det er bedre å bli positivt overrasket over å få høyere avkastning enn dersom det viser seg at man får lavere.

****Regnestykket er en forenkling hvor jeg har lagt til grunn at månedlig sparing blir satt inn en gang i året på IPS. Sparere man hver måned vil man sitte igjen med litt mer.

 

.

 

Start pensjonssparingen nå

Vi lever i en helt spesiell tid. Mange av oss skal bli over 90 år gamle, flere over 100 og noen enda eldre. Professor Steven Austad har veddet milliarder med en kollega om at verdens første 150åring er født.

Samtidig har pensjonsreformen fra 2011 gjort pensjonsutsiktene dystrere for bortskjemte nordmenn. Ifølge en fersk rapport fra Melbourne Mercer Global Pension Index vil en gjennomsnittlig nordmann i privat sektor få 48,8% av sin lønn i pensjon.

I Storbritannia øker forventet levealder for menn med 6,3 timer hver dag. Dronningens «centenarian team» har måttet utvide staben sin fra en til syv personer. De sender kort til 100års jubilantene i øyriket.

Margaret Wilberforce-Eke var tidligere leder for teamet, hun sier at hundreåringene feirer med: «…street parties, hot air balloon rides, trips of a lifetime abroad, and even a pool party..»

Scott og Gratton, forfattere av boken «The 100 Year Life» hevder at en baby født i dag har 50 % sjanse for å bli over 105 år. Andre estimater er noe mer konservative, men poenget er klart.

Vi kommer til å leve lenge, og det skjer nå.

 

Jeg pleide å tenke at alt fokuset på pensjonssparing var overdrevet. Forbruket mitt er lavt. Jeg kan leve på den pensjonen jeg får. Har jeg et hus kan jeg selge det og kjøpe noe mindre. Så kan jeg leve på fortjenesten.

Men så hørte jeg at etterspørselen etter passe store leiligheter for pensjonister er så høy at prisene presses oppover. 60 % av de som skifter ut boligen som pensjonist betaler like mye eller mer for den nye boligen.

Jeg har heller ikke tro på at prisveksten vi har sett de siste årene kommer til å fortsette. Kjøpte man bolig i 1899, like før Kristianiakrakket, skulle det ta 90 år før boligen ble verdt like mye som da man kjøpte den (justert for inflasjon/prisvekst).

Disse tingene har trigget interessen min for pensjon. Et felt som er så komplisert at de færreste jeg har pratet med kan forklare det skikkelig.

 

Sparegrisen

Selv om endel fortsatt er garantert ⅔ av lønnen sin i pensjon (ytelsespensjon), gjelder dette færre og færre. I en artikkel fra Aftenposten fra 2015 spås det at innen ti år er all form for ytelsespensjon borte både i privat og offentlig sektor.

Det er lurt å tenke på pensjonen som en sparegris som man fyller på. Størrelsen på denne kommer til å avgjøre hvor mye man får i pensjon. Storebrand har poengtert at 2 av 3 ikke vet hvor mye de har på sparegrisen sin. Vet du?

Vil du forstå pensjon? men hoppe over alle detaljene? Her er litt om opptjeningen og et par viktige poenger.

Pensjonsopptjeningen består av tre deler:

  1.     I Folketrygdpensjonen spares det 18,1 % av all inntekt fra første til siste år i jobb.
  2.     Tjenestepensjon. Arbeidsgiver i privat sektor plikter å spare et beløp tilsvarende minimum 2 % av lønnen.
  3.     Den private sparingen er så stor som man velger. Det er denne jeg har tenkt at jeg bør komme i gang med ASAP.

Videre har vi fått alleårsopptjening. Alt man sparer fra man er 13-75 år teller. Den såkalte “besteårsregelen” og “førtiårsregelen” blir borte. Dette gjør at det lønner seg å jobbe mer, og at man kan jobbe lenger og få uttelling for det.

Levealderjustering gjør at pengene som er på pensjonssparegrisen din vil bli fordelt på så mange år det er forventet at du har igjen å leve når du blir pensjonist. Hvor mye du har jobbet, hva slags lønn du har hatt og ikke minst hvor mye du har spart selv, avgjør hvor mye som står på kontoen.

Sparing nå er bedre enn sparing om ti år. 

Det er altså ikke nok for alle å la folketrygden og arbeidsgiver fylle på sparegrisen. Et godt råd er å begynne å spare selv.  

Odinfond har regnet ut at hvis man sparer 1000 kroner i måneden fra man er 20 til 30 år  med 7,5 % avkastning, for så å slutte å spare, sitter man igjen med 2,2 millioner ved 65 år.

Sparer man derimot fra 30 til 65 år vil man ha litt over 1,9 millioner. 10 års sparing tidlig i livet, gir mer i pensjon enn 35 års sparing senere i livet. Grunnen til dette er den smått mirakuløse renters rente effekten. En bokanbefaling for den som er interessert i å lese mer om effekten er The Automatic Millionaire.

Hvor mye bør man spare avhenger av forbruk, lønn, preferanser osv. Ingen vet hva fremtiden vil bringe og det er selvsagt meningsløst å spare så mye at man ikke kan leve greit i dag.

En liten sum hver måned kan være nok. Det viktige er å komme igang.

Jeg lagde et regnestykke i excel. Her la jeg til grunn en konservativ avkastning på 5,5 %* og et startbeløp på 50 000 kroner. Hvis man begynner å spare som 28 åring, sparer 2 000 kroner i måneden de første ti årene og 1 000 kroner i året de neste 32 årene til man er 70 sitter man igjen med ca. 3,33 millioner kroner.

Starter man med et ekstrabeløp på 100 000 det første året. Vil man sitte igjen med ca 3,80 millioner, altså nesten en halv million mer.

Klarer du å spare 500 kroner i måneden for barnet ditt til 6,5 % avkastning fra fødselen av vil  det stå nesten 11 millioner på konto ved fylte 75 år.

Dette er ikke rådgivning, men jeg personlig satser på langsiktig sparing ved hjelp av faste månedlige trekk. På den måten håper jeg å oppnå fleksibilitet i økonomien hele livet. Den kan jeg bruke til å bety noe for andre og leve rikt. Boligsparing er også viktig og man bør tenke over viktigheten av å skaffe seg bolig før man låser penger til pensjonssparing.

Et lengre liv gir enorme muligheter. Tankene går til min mormor som i åttiårene reiste til syden, spilte bowling og var alle innvandreres «bestemor» i Bergen. Hun levde ikke til sin 100-års dag, men gjennom jobben min i hjemmetjenesten har jeg fått hilse på flere som har kort fra Kong Harald stående på pianoet.

 

*

Litt mer om forventet avkastning

Ifølge nordnetbloggen har den amerikanske S & P indeksen som er en samling av USAs største selskaper gitt 11,9% gjennomsnittlig årlig avkastning siden 1970. Det er  10 % justert for inflasjon. Hvis jeg hadde lagt en slik avkastning til grunn for regnestykket mitt og spart fra 28-70 år med et startbeløp på 100 000 ville man endt opp på 17 millioner, mot 3,33 millioner med 5,5 % avkastning.

Aksjenorge skriver på sine hjemmesider at forventet årlig avkastning er 4-8 % i aksjemarkedet. Finans Norge forventer en avkastning på 5,75 %. Dette har de skrevet i en bransjeavtale som er ment å standardisere hva slags prognoser de forskjellige pensjonstilbyderne opererer med. Slik konkurrerer de på mer like vilkår.

Slik sett har jeg vært konservativ når jeg har brukt 5,5 % som forventet avkastning. Det er bedre å bli overrasket positivt enn å bli skuffet. Som menneske er man sårbar for å gjøre feil i plasseringen av pengene eller å selge seg ut av aksjemarkedet når tidene blir dårligere. Forskning har vist at den gjennomsnittlige sparer ikke klarer å oppnå den avkastningen man skulle forventet at han oppnådde ved å være i markedet. Grunnen er personlige feilvurderinger.

En annen ting som kan være verdt å nevne er at man forventer inflasjon også i fremtiden. Dermed vil kanskje 2 % av avkastningen bli spist opp av inflasjon. Så en avkastning på 5,75 % blir av Finans Norge regnet som en realavkastning på 3,75 %. Det er en edruelig forventet realavkastning. Men det er også ganske bra!

La renten flyte

Rentene er historisk lave. Likevel har 0,25% i renteøkning satt fastrente på agendaen de siste ukene. Mange eksperter fraråder fastrentelån. Andre mener flere bør vurdere det. Her er hvorfor jeg kommer til å la renten flyte i uoverskuelig fremtid.

Kan renta stige raskt?

En kompis spurte meg om det er sannsynlig at rentene kan stige over to prosent på under ett år. Min umiddelbare respons var at det trodde jeg ikke. Men jeg sjekket saken nærmere og fant ut at det har skjedd før.

I forkant av boligkrakket i 1987 steg renten hos Norges bank med ca 4% på ett år(1986).  Da var boliglånsrenta på ca 16%!!

En eventuell rask renteøkning tror jeg vil komme på grunn av en krise i økonomien. De fleste eksperter er nemlig enige i at rentene vil holde seg lave lenge.  Sentralbanksjefen økte nylig styringsrenten med 0,25%, opp til 0,75%.. Han planlegger å fortsette opp til beskjedne 2% mot slutten av 2021. 

At sentralbanken lager så «duete»* prognoser (i favør av lave renter) var noe mange analytikere ble overrasket over. Men det tyder på at sentralbanken ikke vil gjøre livet surt for det norske folk med det første.

Men eksperter og sentralbanksjefer har tatt feil før.

Rentehevingene som foreligger er moderate. Lønnsveksten vil utgjøre større økning i inntekt, enn oppgangen i renteutgifter.  Folk vil få bedre råd totalt sett. 2% styringsrente er fortsatt historisk lavt, og noen mener rentene burde bli holdt enda lavere.

Renten kan i teorien gå mye opp på kort tid. Samtidig gir sentralbanken signal om at renten vil holde seg historisk lav. Bør vi binde rentene på dette lave nivået?

I  2011 ble jeg anbefalte å binde renten. Renten var på 4%. Banken krevde et budsjett som viste at jeg kunne tåle 8%. Hadde jeg bundet renta i 2011 hadde jeg endt opp med å betale tusenvis av kroner ekstra til banken hvert eneste år.

Nå er rentene enda lavere enn i 2011. De beste boliglånsrentene ligger på 2-tallet.

Jeg kontaktet banken min forrige uke. Rådgiveren min frarådet meg å binde rente. Han sa at de satte jo ikke opp et regnestykke som skulle gjøre at de tapte på et fastrentelån.

Bankens syn var at selv om rentene har vært høye før, så kommer de til å forbli lave. Faktisk tror mange økonomer at vi vil få lave renter til «evig tid».  En ekspert i banken min hadde sagt noe sånt som at «man kan godt huske på at vi hadde høye renter før i tiden, men de kommer til å forbli lave.»

Jeg regnet litt på hva fastrentelån vil bety for meg. Min nye rente etter oppgangen i styringsrenta er 2,47% effektivt fra og med 1. des. Fastrente med 10års binding ville vært 3,75%.

Et lån på 1 000 000 kr vil 2,47% gi 24 700 i renteutgifter. 3,75 gir 37 500. I verste fall, hvis renten forblir lav vil jeg ha tapt over 120 000 på ti år. I tillegg taper jeg avkastning jeg kunne fått på pengene andre steder.

Noen ser på fastrentelån som en slags forsikring. La oss sammenligne med husforsikring.  Husforsikringen min koster ca 2 500 kroner i året. Fastrentelånet kan komme til å koste meg rundt 10 000 i året i snitt. Hvis huset brenner ned får jeg kanskje 1,5 millioner tilbake. Hvis rentene går opp mye mer enn forventet, sparer jeg kanskje 50- 100 000. Fastrentelån er som forsikringer flest. Veldig lønnsomme for de som selger de. 

Jeg slipper riktignok å betale forsikringspremien når rentene går opp. Problemet er at  scenarioet er usannsynlig og at jeg må betale forsikringspremie de første årene uansett.

I tillegg «gifter jeg meg» med banken dersom jeg binder renta. Hvis en bank gir meg tilbud om bedre rente eller utvikler en banebrytende mobilbank, må jeg kjøpe meg ut av fastrentelånet for å få byttet bank. Det kan bli dyrt.  

Videre er det et etableringsgebyr for å etablere et fastrentelån. Dette er 3500 for mitt vedkommende. Summen høres lav ut, men den skal betales i starten av ti års perioden. Penger i dag er verdt mer enn penger i fremtiden. 

Selv om ekspertene spår lave renter til «evig tid», så vet vi at mye kan skjer i verden. Da jeg avtjente førstegangstjeneste husker jeg et befal si at «det er sannsynlig at noe usannsynlig kommer til å skje».

Vi har hatt  finanskriser i 87-97-98-2001 og 2008. Men vi har aldri hatt kriser med så lave renter som nå. Ingen vet egentlig helt hva som vil være utfallet neste gang. Det dummeste vi gjør er å tro at det vil se likt ut som forrige gang.

Likevel kommer jeg til å fortsette å ha flytende renter av disse fem hovedgrunnene:

  1. For å kunne tjene på å binde renten på 10 år må renta bli høyere enn fastrente innen 3-4 år og holde seg over dette nivået. Jeg anser scenarioet med et tap på over 100 000 kroner som mer sannsynlig.
  2. Sjansen for at jeg er smartere enn bankene er ikke stor. Og dersom jeg prøver på dette 3-4 ganger i løpet av livet og binder renta på 10 år hver gang, så hjelper det ikke om jeg klarer det en gang. Jeg bør helst være smartere to til tre ganger.  
  3. Bankene tjener grovt på fastrentelån.  Mine ekstra kroner skal gå til verdens fattige, pensjonssparing/BSU og til å leve livet.
  4. Jeg mister sjansen til å bytte bank.
  5. Penger i dag er verdt mer enn penger i morgen. Pga inflasjon og muligheten til å investere pengene. Derfor må rentene bli ganske mye høyere enn fastrenten min før det lønner seg.

Et alternativ for de som føler behov for mer trygghet og forutsigbarhet  i økonomien sin er å spare penger på en konto man kaller fastrentekontoen.  Dette bør være ekstra sparing utover pensjonssparing, sparing til ferier osv.

Her setter man inn differansen mellom flytende og fastrente til enhver tid. Da har man penger til å takle en renteøkning stående på konto.

Denne kontoen kan man godt spare f.eks halvparten på en høyrentekonto og halvparten i aksjefond. Hvis renten holder seg lavere enn fastrenten de første 5-6 årene kan man f.eks flytte disse pengene over i IPS. Individuell pensjonssparing.

Og vippps så har man unngått å gi banken masse ekstra penger. Istedet har man gitt seg selv masse ekstra penger i pensjon.

Dette er ikke finansiell rådgivning. Og eksperter er ikke alltid veldig flinke til å spå fremtiden. Med min egen fastrentekonto som jeg sparer til meg selv vil jeg i hvert fall sove godt om natten. Få eksperter betviler helsegevinstene av god nattesøvn.